Etter et halvhjertet forsøk på å blogge fra Cairns-ferien, vedkjenner jeg at den bloggposten aldri kommer til å bli fullført. Såpass selvinnsikt har jeg! ;) Derfor velger jeg å la Cairns være Cairns og gir dere herved en veldig kort oppsummering av turen. Gode venner, roadtrip, god stemning, dykking, fallskjermhopp og litt fest! Great success! Det var en utrolig bra tur, rett og slett! Skulle veldig gjerne hatt tid til å være der en uke, men 4 dager på tur er ikke så ille det heller! :)
De to følgende ukene etter Cairns bestod av store tanker om å gjøre mye skolearbeid og lite handling. Gikk bra på eksamen til tross for dårlig innsats på puggefronten, hehe!
Lørdagen før vi skulle avgårde på spring break, var det duket for Townsville Airshow. Anledningen var 10-årsjubileumet til The Strand, Townsvilles strandpromenade som byen er veldig stolt av (med all grunn). Her var det ikke spart på noe. Townsville City Council og Royal Australian Air Force (som har base i Townsville) slo ordentlig på stortromma og inviterte til folkefest. Det var ventet mellom 80.000-100.000 tilskuere, som for meg hørtes helt vilt ut. Jeg og mine to samboere fant ut at vi skulle dra tidlig på stranda for å sikre oss en god plass. Tidlig og tidlig, fru Blom. Vi var på stranda først i halv ett-tiden og allerede da var det begynt å bli ganske stinn brakke. The Strand strekker seg over 2-3 km, så det ble aldri ordentlige plassproblemer. Vi endte opp med å få den beste plassen på hele stranda, det er jeg helt sikker på. Vi satt på det som må kunne kalles midtpunktet for alle begivenheter og hadde knallgod utsikt til alt. Superfornøyd med det! Den ene flytypen etter den andre viste seg fram, men det absolutte høydepunktet for meg var USAF Thunderbirds. Oh my god! Det er noe av det mest fascinerende og spektakulære jeg har opplevd! De var seks fly som lagde show, og beklager, jeg kan ikke beskrive det med ord. Hvordan de maskinene kan være så akrobatiske vil for alltid fortone seg som et mysterium for meg. Har du ikke sett Thunderbirds, gå en tur innom youtube. Der er det flust av videoer som viser hva de kan trylle fram i luften! Etter mange timer med fly og helikoptre, ble festen avsluttet med et fyrverkeri jeg aldri har sett noe sidestykke til! Det varte i hele 25 minutter. Spektakulært! Når showet var over tok vi bussen hjem. Tidlig neste morgen startet spring break med fly fra Townsville kl 07. Gjesp!
Tidlig lørdags morgen var alle oppe kl 07 for å dra ut på Great Barrier Reef med TUSA, turoperatøren som fikk æren av å ta oss med. Noe tidlig for de fleste av oss, dog ikke meg som er A-menneske av rang. Kl 0715 lokal tid i Cairns snakket jeg med jenteklubben som hadde klubbkveld hjemme i Norge. Ikke bare lett å høre hva jentene sa, men det var utrolig koselig å få noen ord med de. Jeg gleder meg til å være med på kveldene våre igjen når jeg en gang er tilbake i Oslo (forhåpentligvis neste sommer).
Vel ombord i båten måtte vi betale, vise frem dykkersertifikat og signere div papirer. Etter en kjapp titt i loggboka min, så jeg at mitt siste dykk var i desember 2004. Flææævt! Heldigvis spurte ingen etter loggen min og alt var bare velstand. Jeg var dog litt bekymret for trykkutligning, men til min store lettelse gikk det problemfritt. Min største bekymring var turen ut til revet. Hooohooo, trodde jeg var relativt sjøvant og skulle tåle litt sjø greit. Det er imidlertid stor forskjell på å være ombord i en seilbåt og en motorbåt. Slet litt under briefingen av dykkerne og måtte ut og få meg litt luft. Skal sies at det var noen som hadde større problemer enn meg og hilste flere ganger på papirposene crewet delte ut.
Når vi endelig kom fram til det første revet, Milln Reef, ble alt mye bedre. Jeg var sykt klar for å komme meg uti vannet og se hva som befant seg under overflaten. Monica og jeg var dykkebuddyer og tok buddysjekk på hverandre før vi hoppet uti. Første dykket var guidet av en av instruktørene fra båtcrewet og det var i grunn litt stress. Monica og jeg hadde leid et undervannskamera og var mer opptatt av å finne fine motiver enn å følge etter de andre. Tror guiden vår ble oppgitt over oss et-par ganger, siden han stadig vekk måtte svømme tilbake og hente oss. Uuups!
Etter en god halvtime i vannet var det ombord i båten igjen for å få ny tank. Jeg er kanskje litt blasert etter å ha dykket andre fine steder i verden. Var ikke superimponert etter første dykket og satset på at neste dykk ville by på noen spektakulære møter med livet under vann. Dykk nr 2 var omtrent likt, så en liten hai og mye annet, men var fortsatt ikke slått over ende av undervannslivet.
Etter dykk nr 2 fikk vi en fantastisk lunsj ombord. Lover at det gjorde susen etter en hard tur ut til revet samt to dykk.
Neste stopp var Oasis Reef. Her dykket vi på De tre søstre som er tre korall bommies med smale passasjer vi kunne svømme gjennom. Spennende, følte meg som Nemo og Doris i Oppdrag Nemo :) Monica og jeg var raskt ute i vannet og fikk heldigvis passasjene for oss selv og slapp å svømme i kø.
Var mye mindre fisk enn forventet, siden jeg alltid har hørt at det er mye fisk på revet. Fortsett ingen overveldende opplevelse, men fint var det jo ;)
Meg og mine skjønne samboere i La Trobe Close :)
God stemning på vei hjem fra revtur :)
Resten kommer senere!
Jeg har hatt lyst å reise til Cairns i lang lang tid og endelig var tiden inne. Jeg og en gjeng nordmenn (totalt 13 stykker) leide biler og suste avgårde nordover sist helg. Bilen vår (heretter kalt den kule bilen) en KIA Sportage rommet 8 passasjerer som var Nicco (supersjåføren fra Bergen), Henrik, Martine, Monica, Karoline, Cecilia, Stine og meg. Vi startet tidlig fredagsmorgen med bilen full av godsaker (cookies, brownies og halve miniagurker) med håp om å se mye flott og fint på veien til Cairns. Første nevneverdige stopp var Mission Beach. Der tok vi en deilig lunsjpause på stranda før vi gasset videre mot Innisfail og Millaa Millaa Falls.
Millaa Millaa Falls er et lite fossefall, utrolig idyllisk skal sies. Martine, Stine, Nicco og Henrik dristet seg til å bade i det kalde vannet, mens jeg og de andre jentene holdt oss på land og tok bilder. Vi fartet fort videre for å nå fram til Cairns innen mørkets frembrudd. Vel fremme i Cairns fant vi helgens overnattingssted, Castaways Backpackers. Der betalte vi $24 pr natt inkludert gratis middag, som kan sies å være en god pris. Bra standard var det også og i motsetning til Base Backpackers på Magnetic Island var det alltid tilgang til varmtvann i dusjene :)
Når resten av flokken også var tilstede dro vi til Woolshed for å innta vår gratis middag. Rimelig usjarmerende plass å spise middag på, høy musikk og masseproduksjon av "backpacker-mat". Funka greit, men det skal sies at det var godt å rusle ut derfra. Kvelden ble rimelig kort for oss siden vi dagen etter hadde revtur og dykking på Great Barrier Reef på tapeten. Bakrus og dykking er vel ingen populær kombinasjon, så det ble med én pils på meg den kvelden.
Alt i alt en herlig dag med en herlig gjeng! Turen opp var smertefri og hostellet var overraskende bra! Great success so far! :)
Aksel og hans samboere i Cilento Crescent inviterte alt som kan stå og g
å på grillfest. P
å festen var det folk fra overalt i verden og det var veldig kjekt. Jeg pratet bare med nordmenn, selvfølgelig ;)
Karoline, Cecilia og jeg hadde laget verdens beste grillspyd! Er klar for å grille snart igjen!
Se hva jeg og Karoline fant!! Elsker hengekø
yer! Skal definitivt ha en egen når jeg en gang f
år eget hjem! 
Festen varte og rakk til midt på natten en gang n
år politiet kom og sa at vi måtte legge oss. Da tuslet vi hjem og la oss. Utrolig bra fest, og jeg satser p
å gjentakelse av den før semesteret er over!
Bursdager skal feires, uansett om man fyller 6 eller 22 år. Det begynte med en en liten spire av en tanke som etterhvert ballet seg på til å bli en ordentlig barnebursdag. Karoline inviterte de hun har blitt kjent med her nede til barnebursdag med rosa invitasjoner.
Her er bursdagsbarnet selv. Er hun ikke skjønn?
Marina 6 år, var også tilstede på festen
Sånn så hjemmet vårt ut med 20 stoler og tre bord, godteri, kaker og gele! Great success! Jaggu godt det er flere bursdager i vente :) Både jeg og Cecilia har bursdag 12 oktober, nemlig!
Karoline fylte 22 år mandag 10 august. Vi tok oss fri fra skolen (ingen undervisning uansett) for å feire i byen med sushi og kake. Desverre åpnet ikke sushistedet før kl 17 og vi måtte "ta til takke" med kinamat. Maten var sinnsykt god og vi storkoste oss.
Vi ruslet litt rundt i byen, jentene shoppet masse nytt og Karoline fikk bursdagstiara og button. Kjempefin! Vi avsluttet byturen med kake og kaffe før vi måtte hjem og gjøre oss klar for fotballkamp.
Godt at det ikke er jeg som er liten, men disken som er høy ;)
Fine Karoline med tiara og bursdagsbutton!
Etter all gafling av kinamat og kake gjorde det godt å spille 2 fotballkamper senere på kvelden. Laget vårt vant begge og vi var alle veldig fornøyde! Lenge siden jeg har spilt fotball nå, men synes det var fantastisk morsomt å være på banen igjen. Neste skokjøp blir fotballsko. For en gangs skyld skal jeg tenke function before fashion :)
I slutten av juli begynte det å brenne i åsene bak campus. Røyken kom stadig nærmere og nærmere og vi ble stadig vekk mer bekymret. Tenkte ofte på at vi burde ringe noen, men samtidig føltes det litt rart å skulle si i fra når enhver beboer i området kunne se at det brant. Etterhvert fikk vi vite mer og mer om situasjonen. Kontrollert skogbrann ble det sagt, men for oss nordmenn var det litt skummelt likevel. Brannen var så nærme at vi kunne se flammene slikke langs fjellsiden og det var utrolig fascinerende. Har aldri vært så nært en brann før (og da ser jeg bort i fra gressbrannen jeg var ansvarlig for en gang på begynnelsen av 80-tallet, huff).
På bildene er brannen helt inne på campusområdet. Folk som bor på campus måtte evakueres for en kort periode, men det gikk visst udramatisk for seg. Forsvarsbasen i Townsville tok på seg rollen som brann-kontrollører og sørget for å brenne ned så mye som mulig av tørr skog og tørt gress. Vi er inne i den såkalte bushfire-sesongen og forståelig nok ønsker man å ha en kontrollert brann (framfor en uforutsett man kanskje ikke klarer å kontrollere).
Brannene preget Townsville i godt og vel over en uke og var meget fascinerende for en finnmarking ute i den store verden :)
Jeg har flyttet inn i ny leilighet sammen med to av de norske venninnene mine. Vi har ikke internett hjemme enda, men kommer sterkere tilbake nar det er pa plass. Vi koser oss iallefall masse og nyter livet!
Until next time, Peace&Love :)
Monica og Cecilia har kjøpt første sesongen av Dexter, som vi har "kost" oss med foran storskjermen i rumpus-rommet (rumpus room betyr rekreasjonsrom på norsk). Veldig bra serie, men en smule creapy.
V8 Supercar is in town! Raske biler, mye lyd, mye mennesker og Grid girls. Moro-moro! :)
Mini-ene kjørte også om kapp :)
Jada, jeg var her! :)
Vi har levd et relativt rolig liv de siste dagene. Bortsett fra at vi har vært på supercar-eventen, har vi stort sett slappet av hjemme hos meg i Pink Palace. Billøpet var morsomt å se på, men jeg vet hverken hvem kom videre eller hvem som vant. Ikke så farlig heller, var gøy å ha vært tilstede! Ellers ingenting spennende å melde!
Ha en strålende lørdag!
Peace&Love
Nå har jeg nettopp bestilt billetter til Sør-øst-Asia. Monica og jeg flyr først fra Townsville til Sydney når skolen er ferdig. Der blir vi i 5 dager, før vi tar fått på det ordentlige backpackerlivet i Vietnam. Vi har ca tre uker på oss fra Ho Chi Minh City til Bangkok. Planen for Vietnam er ikke i boks, men i Kambodsja skal vi besøke Angkor Wat, et enormt tempelområdet bygget på 1200-tallet. Jeg har drømt om å besøke Angkor Wat siden jeg leste om det på ungdomsskolen. Det blir veldig stas! :) Vi har også tenkt oss til kysten av Kambodsja som skal være et paradis uten samme folkemengde som i enkelte deler av Thailand. Vi satser på å få med oss litt av kysten i Thailand også før Monica reiser hjem. Monica reiser fra Bangkok til Norge 20 desember, mens jeg har tenkt å surre litt rundt i Thailand noen uker til før jeg drar hjem. Trenger for øvrig reiseselskap, hvis noen tilfeldigvis er i området! Tar gjerne i mot reisetips hvis noen har vært i disse områdene!
Peace&Love
Cecilia, Monica og jeg var pizzasultne i går og stakk på Domino's. Vi hadde trodd alle tre at Cecilia og Monica var normale internasjonale navn, men det ser ut som hypotesen vår ikke holder vann. Cecilia ble Sisilia og Monica ble Marka (!!). Vi fikk oss en god latter mens vi ventet på maten! :)
Etter en dusj var jentene klare for å utforske Townsville. Vi gikk langs strandpromenaden The Strand og spiste en god lunsj på The Coffee Club. Deretter fråtset vi i italiensk gelato fra Juliettes mens vi satt på stranden og så på superboats farte fram og tilbake mellom noen bøyer. Superboats er av samme båttype som Gjelsten og gutta kjører. Det australske mesterskapet ble avholdt i Townsville denne helgen og vi fikk med oss bittelitt av moroa.
Hjertelig gjensyn på Townsville Airport. Ventetiden i ankomsthallen gjorde godt-vondt, jeg gledet meg utrolig mye til å se de igjen, samtidig som jeg visste det kom til å bli tårer. Det var hulk og latter om hverandre, ENDELIG var ventetiden over!
Flyreisen deres hadde gått over all forventning, så det ble en kjempefin dag med tur på stranden, et glimt av Superboat-racet, lunsj på strand-promenaden og rugby-kamp på kvelden hvor Cowboys (det lokale laget) knuste Cronulla Sharks 24-4. Både de og jeg var slitne på kvelden, så vi droppet å gå ut. Blir tidsnok mulighet for det!
For øvrig, 'freaks' er godt ment. Jeg ble inspirert av King Julian i Madagascar 1 og 2 hvor han kaller New York Zoo-dyrene for 'freaks' og 'pansies'. Den siste søndagen i Bergen var jeg på kino med flere av jentene og så Madagascar 2. Det føltes derfor naturlig å kalle de for 'freaks'. Intern humor rocker! :)
Judith (venstre) og Rigmor (høyre), to nydelige jenter jeg ble kjent med i løpet av det førse semesteret i Townsville. De har akkurat kommet seg hjem til Norge. Bra for de -kjipt for meg! Skulle ønske de var her lengre!
Fortsett å være fab! Sees i Bergen i januar!
Peace&Love
I morgen kommer Cecilia og Monica og redder meg fra ensomheten :) De er helt fantastiske jenter, som jeg har gleden av å studere Arbeids- og organisasjonspsykologi sammen med. Jeg er utrolig glad og takknemlig for å ha blitt kjent med Monica og Cecilia (og generelt alle de andre i klassen min) og de har vært med på å gjøre studietiden i Bergen bedre. Fra i morgen av får vi et felles univers i Australia som skal fylles med mye glede, moro, opplevelser, tull og tøys, soling, bading, litt skole og kanskje en drink i ny og ne. Jeg gleder meg masse til dere er her! Det er NÅ mitt liv i Townsville begynner!
Peace&Love
Tre av de fantastiske jentene i klassen min. De har vært høyt savnet dette semesteret. De er vel omtrent verdens beste klassekamerater, mafioser og pausevenner.
Karoline (midten) og Martine (høyre) er hos meg i Townsville 15 juli og da blir det full rulle. Susanne (venstre) skal som nevnt vedlikeholde U.Pihl, representere mafiaen og holde oss oppdatert på hva som skjer på huset mens vi er borte ;)
Her er et knippe godjenter fra klassen min. I morgen (lørdag 4 juli) er to av disse fantastiske jentene her og 15 juli kommer to til. Suuz kommer desverre ikke, hun har fått i oppdrag å vedlikeholde U.Pihl og holde rommet vårt varmt mens vi andre er downunder.
Peace & Love
Har ikke fått logget meg inn på en god stund fordi jeg måtte bekrefte mitt norske mobilnr. Det har jeg gjort først nå, derfor ingen lyd på veldig lang tid! Har forsåvidt ikke skjedd så mye. Har vært i Townsville hele tiden etter at jeg var i Airlie Beach etter påske. Det har gått i skole, hverdag og festligheter. 17 mai var en nydelig dag hvor vi var hele 22 nordmenn hjemme hos meg! Herlig å dyrke nasjonalfølelsen i utlandet! Var i tillegg stor stas at vi vant Grand Prix, som jeg så direkte på nett kl 06 om morgenen her! Etter ravfylla dagen før! Jaja, det var iallefall verdt det!
Er midt i eksamensperioden nå, med første eksamen overstått i dag. Det gikk overraskende bra. Det gjenstår å se om sensor er enig! Jeg har to igjen, som er henholdsvis 17 og 18 juni. 19 juni er det stor eksamensfest hos noen venner fra USA og Irland. Skal ikke reise bort i ferien, som er på en måned. 22 juni begynner jeg på et komprimert fag som varer i 2 uker. Det heter Business Negotiation og går kun i ferien. Gleder meg, tror det er et veldig spennende fag! 4 juli kommer to av godjentene mine fra Bergen som skal studere her med meg neste semester. De to siste kommer 15 juli. Det blir kanon! Gleder meg drøyt mye til å få de ned hit!
Ja, da er den oversikten unnagjort. Kommer plutselig tilbake med nye innlegg!
So long! :)
I fjor sommer kjøpte jeg et Olympus mju 1030SW-kamera. Det skal være vanntett til 10 meter, støtsikkert fra 1,5 meter osv osv. Altså et kamera som skal tåle det meste (Olympus har skiftet navn på årets utgaver av modellen til Olympus Tough). Rett etter at dette bildet ble tatt skulle vi snorkle. Når jeg hadde kommet meg uti, skulle jeg ta et bilde av båten og slo på kameraet. Da får jeg en feilmelding hvor det står at det har kommet vann inn i kameraet. Jeg skynder meg opp av vannet for å tørke kameraet, tar ut batteri og minnekort. Jeg lot kameraet ligge til tørk vel og lenge, men det ville ikke fungere. Før jeg kom hjem!!! Altså, flere dager etter at det sluttet å fungere. Jeg var rimelig irritert, for jeg opplevde noe lignende når jeg var på seiltur i Karibien i oktober. Da sluttet kameraet å fungere etter 4 dager, av en ferie på 15 dager. Den gangen begynte kameraet ikke å fungere igjen, desverre, og Olympus sendte meg et nytt.
På to fantastiske turer har jeg blitt snytt for muligheten til å ta bilder og det har jeg ikke lyst å oppleve igjen. Denne gangen sender jeg kameraet inn og ber om å få pengene tilbake. Begge gangene kameraet ble ødelagt var jeg i vannoverflaten og det kom vann inn. Kameraet ville aldri tålt en tur på ti meter da?! Pga trykk vil jeg tro at mer vann ville kommet inn på ti meter. Jeg er sint og skuffet over at et kamera som lover så mye, tåler så lite. ARGH!
Satser på å ha en nytt kamera av et annet merke innen kort tid! Tips??
Heldigvis virket Solvor sitt kamera under hele turen, så jeg får kopi av hennes bilder! Legger ut flere bilder når jeg har fått de! :)
Og for å ha sagt det: turen på gamlemor var fantastisk, mest på grunn av menneskene som var der! Wow, for en bra sammensetning! Hadde vært gøy å møtt alle sammen igjen! :)
Vi hadde ikke booket noen seiltur før vi dro fra Townsville, i god tro om at det skulle være mye ledig, null stress. Når vi kom ned skjønte vi at vi kunne få problemer med å finne en ledig båt. Airlie Beach har et enormt antall turoperatører og båter som går/ er ute til enhver tid, likevel var alt fullbooket. Airlie Beach er et yndet reisemål for backpackere og andre som vil se Whitsunday Islands, i tillegg til at flere universiteter hadde ferie. Vi fant til slutt en båt med avreise en dag senere enn vi ønsket og siden det var eneste alternativ tok vi den. Jeg liker å seile og skulle ønske vi fikk plass på båten Freight Train (til høyre). "Desverre" ble det gamlemor til venstre. En tung gammel stålskute langt i fra det jeg hadde i tankene. Men, heller på tur med gamlemor enn ingen tur.
Dagen før jeg og Solvor skulle på en tredagers seiltur tok vi oss en aldri så liten fest. Kvelden er også kjent som kvelden jeg møtte min tvilling, Merina. Morsomt! I løpet av vårt opphold på Beaches og nattklubben Mama Africa traff vi både dansker, svensker, nordmenn og disse to gutta som er fra Sveits. Bra kveld!
Her bodde vi i to netter før seiltur og ei natt etter. Et koselig lite hostel med nattero og bedbugs-frie senger. I motsetning til andre backpackersteder, var det fire personer på hver sovesal (og ikke åtte som ser ut til å være det normale).
Ikke til å stikke under en stol at pastell er det som gjelder på dette stedet, hehe! Det viktigste uansett: god nattesøvn til en lav pris! Anbefales!
Lagunen er ganske mye finere enn vårt Rockpool i Townsville. Vannet i Rockpool er grumsete og du ser ikke bunnen noe sted. Æsj. Denne lagunen er fresh og deilig avkjølende når man har ligget og grillet i solen en stund. På grunn av størrelsen føles den ikke overfylt heller, som er en bra ting :)
Jeg og Solvor kom oss tidlig opp etter første natt på Backpackers by the bay, hostellet vi sov på. Vi fikk oss en god frokost før vi gikk til lagunen og stranden. Pga de lumske manetene som finnes i farvannet her, er det laget et laguneområdet hvor det er trygt å bade. Ingen fare for en brå og smertefull død. Vi dristet oss likevel ned i strandkanten for å ha en liten fotoshoot!
Jeg og Solvor venter på bussen til Airlie Beach og klart man tar seg en pils da! :)
(hvis du er i tvil, jeg røyker ikke, selv om det står et askebeger på bordet)
JAAAAAAAAA, det har jeg og den er etterlengtet!
Det har vært et rotterace på universitetet i det siste med innleveringer og prøver i hytt og pine. Nå kan jeg hvile og koble av noen dager før en ny etappe starter. Mai blir en helvetesmåned, og ja, verre enn mai hjemme på UiB. Jeg har 5 eller 6 store innleveringer i tillegg til eksamenslesing. Selvfølgelig kunne jeg brukt ferien på å gjøre skolearbeid, men da hadde jeg kjørt meg selv på felgen. Vel, helsa først, og da må jeg koble av. Den siste tidens stress har virkelig kommet til uttrykk fysisk, noe som har vært (og fortsatt er) en belastning. Jeg må trene mer yoga, det hjelper! (Eller generelt bare trene mer, punktum.)
Planen for denne midtsemester-ferien er å dra til Airlie Beach, som visstnok skal være Australias svar på Ayia Napa. Interessant å se når jeg kommer dit. Uansett, Airlie Beach er porten til Whitsunday Islands som er en øygruppe med 74 ulike øyer og dermed et arnested for backpackere. Whitehaven Beach er en strand som visstnok har blitt kåret til (en av) verdens vakreste strender. Sanden er helt hvit og gir vannet en fantastisk farge. Altså en strand som jeg bare må besøke! (Sea, sand and sun er noe av det jeg liker best i hele verden, hehe)
Det blir altså noen netter i Airlie Beach i tillegg til to dagers-/to-netters seiltur rundt øyene, med innlagte bade-, snorkle- og dykkestopp. Jeg reiser ned sammen med Solvor og til helga kommer mest sannsynlig flere av våre norske venner. Da er jeg og Solvor tilbake fra seiling og klare for litt fest og moro i Australias Ayia Napa.
Forresten så har mobilen min begynt å streike. Den er ett år gammel og har vært på service 2 ganger før (før jeg hadde hatt den i et halvt år). Hvis noen har en mobil til overs og ikke har noe i mot å donere den til meg, så tar jeg lett i mot. Skulle kjøpe en ny, men nye mobiler med en akseptabel pris har bindingstid og de uten koster skjorta. Passer dårlig inn i budsjettet nå, siden jeg skal overleve ett helt år på støtte fra Lånekassen uten å jobbe i tillegg. Uæææææh! Det er forresten lov å donere penger også, hvis noen skulle ha ubrukte midler til overs :)
Nå skal jeg straks pakke sakene mine for ferie (og hvor godt føles ikke det....mmmm...). Shampo og såpe på små flasker, solkrem, bikini, solbriller, sandaler osv. Shit, det er SÅ deilig å bo i dette klimaet! Jeg har allerede begynt å forberede meg på det sjokket som kommer til å møte meg når jeg skal hjem til Norge rundt jul! Rett fra Australia og backpacking i Asia til det mørkeste og kaldeste stedet i verden (Lakselv i mørketiden)! Jeg satser på mye hjertevarme! Kommer til å bli fantastisk å treffe slekt og venner igjen. Og så får jeg møte to helt nye familiemedlemmer! To av mine kjære kusiner får barn i sommer, noe som er utrolig trist å gå glipp av! Men det blir stas når jeg får se disse to barna! Gleder meg masse!
Før jeg kaster meg over pakkingen må jeg bare gratulere min venninne Gro Anita med ny jobb! Hun mistet jobben når Sterling gikk konkurs og har siden den tid hatt en jobb hvor hun ikke har vært særlig fornøyd. Hun søkte jobb i Norwegian rett etter konkursen, og jobben den fikk hun gitt!! Hun har virkelig savnet å jobbe i luften og nå får hun endelig gjøre det hun vil aller mest: ut å fly!!! Gratulerer så utrolig mye, kjære venn!!! Tror det er sunt for deg å få luft under vingene igjen! Love you!
Skip o'hoi! Vi høres!
Jeg trengte en avveksling på tirsdag, så jeg tok en lesedag hjemme ved bassenget. Deilig! Vanligvis sitter jeg på biblioteket og hutrer. Hva er greia med å ha det så kaldt inne? Skjønner det ikke... 32 grader ute og knapt 20 grader inne. Hm..
Vel, folkens der hjemme. Ser ikke dette digg ut? :)
Når jeg reiste til Townsville var jeg godt forberedt på kontinuerlige prestasjonskrav (trodde jeg). Jeg så for meg at jevnlige oppgaver og innleveringer skulle gjøre livet mitt bedre siden jeg en av de som lider av en form for eksamensangst.
"Å, så deilig det skal bli å ha prøver og oppgaver underveis i semesteret sånn at ikke alt henger på en eksamen som teller 100%." sa jeg før semesteret i Townsville begynte.
Nå derimot, synes jeg at en 100 %-eksamen ikke er så ille. Med alt som skal gjøres fra uke til uke har jeg et høyere stressnivå over en lengre periode enn jeg ville hatt hjemme. Her har jeg muntlige framføringer, case-studie, business-portofolio, essays, osv hvor jeg må prestere fra uke til uke for å få en god karakter. Det er som å ha 4-5 måneders eksamensoppkjøring i stedet for 1 måned! De siste dagene har skuldrene så og si hengt oppe under ørene og nakken har vært en krigssone. Jeg har hatt så vondt at jeg har vært kvalm.
Først tenkte jeg at jeg holdt på å bli syk (feks influensa), men innså etter intens (!) hvile at det faktisk var dét (hvile) jeg trengte. Problemet er at jeg ikke har tid til å hvile, og mangel på hvile kan i ytterste konsekvens føre til utbrenthet. Det er ikke lettere å finne tid til hvile, selv om jeg har lært mye om utbrenthet i arbeidspsykologi, og vet at de negative effektene (både mentalt og fysisk) ikke er noe jeg ønsker å oppleve. Hvordan skal jeg håndtere arbeidsmengden, stresset og presset?
Jeg har lært ulike strategier i arbeidspsykologi som jeg har tatt en titt på, for å se om jeg kan relatere og/eller implementere noen av de i forhold til min studiesituasjon.
Kildene til stresset er i hovedsak disse to: arbeidsmengde (for stor arbeidsmengde og for lite tid) og mangel på sosial støtte. Hva kan jeg gjøre for å redusere problemet som har oppstått? Vel, jeg har funnet ut at det er en fysioterapiklinikk på universitetet som tar i mot ødelagte studentkropper. I morgen ringer jeg og avtaler time.
Pensum fra PSYK104 foreslår følgende for å forebygge utbrenthet: sette personlige mål, bygge opp sosial støtte, sørge fysisk/mental avspenning, fysisk fostring (bedre kosthold, hvile, trening, etc.), øve opp ferdigheter, samt gjøre nødvendige justeringer i jobben (irrelevant).
Jeg har laget en fremdriftsplan for uka når det gjelder alt som må gjøres, og planen i seg selv er overveldende. Du kjenner kanskje følelsen av å ha det høyeste, mørkeste og bratteste fjellet foran deg. Du ser på dette fjellet og blir matt, oppgitt og frustrert. Du vet ikke hvor du skal begynne. Og når du først begynner føler du at du klatrer og klatrer uten å rikke deg en meter. Det er kanskje satt på spissen, men jeg tror det illustrerer følelsen jeg har. Heldigvis har jeg lært en strategi som hjelper meg! Og det er at selv om jeg ikke ser at jeg beveger meg, gjør jeg faktisk det for hver lille ting jeg gjør, for hver side jeg leser og hvert ord jeg skriver. Hver eneste lille ting bidrar til å føre meg nærmere målet! Denne uka er målet en frihelg hvor jeg ikke skal åpne en eneste bok, men bare kose meg, slappe av og HVILE! Forhåpentligvis reiser jeg bort fra Townsville også. Er ikke det herlig?
Det er viktig å ha en belønning på toppen av fjellet som gir deg drivkraft og pågangsmot til å gi full gass og holde fokus, selv om det er aldri så mange andre ting som frister mer. Er det ikke utrolig hvor mye husarbeid eller andre ting man finner seg selv i å gjøre i stedet for å gjøre studierelaterte oppgaver?!
Når det gjelder fysisk fostring er jeg ganske flink med kosten (har stort potensiale til å bli enda bedre), er aktiv (enda et område med forbedringspotensiale), og hvile har jeg allerede tatt opp.
Ja, jeg SKAL bli flinkere til å hvile. Har ikke lyst til å ende opp i den onde sirkelen som utbrenthet ofte er.
Så var det sosial støtte. Ingen sosial støtte vil være bedre for meg enn den som kommer flybåren i midten av juli. Da kommer nemlig 4 av mine skjønne og herlige venninner fra Bergen: Cecilia, Karoline, Monica og Martine. De blir her sammen med meg det neste semesteret. Jeg kan knapt beskrive hvor mye jeg gleder meg til de kommer! I dag er det 3 1/2 mnd igjen til de er her! Det blir fantastisk! Jeg savner virkelig det sosiale jeg hadde hjemme. Ikke bare i Bergen, men ellers i landet også. Mest av alt savner jeg de daglige samtalene på gangen utenfor lesesalene på U.Pihl, lange lunsjer i kantina, kaffe med Ole og Onsdagsklubben med alle på arb.org.psyk. Dere er alle fantastiske! Gleder meg til å se dere igjen!
Nå må jeg tilbake til skolearbeidet. Sukk! Jeg håper virkelig jeg får betalt for alt dette strevet til slutt!!
Vil bare slutte med å si at livet ikke er så ille som det virker i denne posten. Jeg vil presisere at jeg ikke er utbrent, men at jeg dro det inn for å sette ting på spissen. Jeg nyter virkelig å leve i tropiske Townsville, jeg nyter hvert sekund! Jeg føler meg priviligert og takknemlig som har fått denne muligheten og skulle ønske jeg kunne dele den med alle dere der hjemme. Det er så mye jeg har lyst å vise dere! Som stjernehimmelen, solnedgangene, stranden, fauna og flora osv. Sukk!!!
Til neste gang: ta vare på deg selv og dine!
Dagene flyr og jeg sliter med å sette seg meg foran pcen og skrive når bassenget og baderingen min ligger rett utenfor døren og frister. Skal ikke mye til for å skjønne hvor jeg helst befinner meg. Uansett, jeg storkoser meg og trives veldig godt i Townsville. Bare lurer på når sydenferie-følelsen går over?!
Denne uka har skolen begynt for fullt og det blir mindre tid til bassengkos. For å få distinction (eller ca B) bør man jobbe minst 10 timer i uka pr fag. Har lagt lista min der (10 timer altså), så får vi se hvordan det går!
Etter nesten 2 1/2 måned med skolefri er det tungt å starte opp igjen og finne hverdagsrytmen. Strategien er tidlig opp, løpe, være på skolen et sted mellom kl 09 og 10 og sitte minst til kl 17. Omtrent som i Bergen.
Løping om morgenen er et av dagens høydepunkter! Jeg løper (og går når kondisen svikter) langs Ross River som er et par steinkast unna Pink Palace (eller Pimp Mansion). Kommunen har lagt mye arbeid i områdene langs elva, med gang-/sykkelstier, parker, lekeplasser, griller osv. Det beste er dog alt det grønne, vakkert! Skal legge ut bilder etterhvert (på facern)!
Som noen av dere vet er jeg elendig på å svare på e-post, meldinger osv. Altså ingen god forutsetning for å ha en blogg, MEN jeg skal virkelig prøve å oppdatere den innimellom.
Det var nok for denne gang! Mens du venter på neste innlegg, kan du høre på min flytte-til-Australia-sang!
http://www.youtube.com/watch?v=d8fSW4dfCzQ
